– Morsomt og utfordrende å være veileder

Det er de enige om, Anne Timenes Mathiesen fra Lillehammer og Gunnar Knobel fra Kristiansand. Tidende får en kort prat med dem i lunsjpausen etter at de har hatt seminar om veilederrollen og før de skal møte studenten som skal jobbe sammen med dem i de kommende fem ukene. De har begge erfaring som veiledere og synes det har vært nyttig å få faglig påfyll av pedagogen, Arne Skodvin fra Pedagogisk forskningsinstitutt. – Spesielt la han vekt på at studentene må behandles på forskjellig måte. Vi må se an den enkelte student og finne ut hvordan vi skal nærme oss ham eller henne. Noen ønsker tett oppfølging mens andre har større behov for selvstendig arbeid, men vi må selvsagt ha et overordnet ansvar for den studenten vi skal veilede, sier Knobel som skal motta sin sjette student.

– Er det noen problemer eller er det bare morsomt og utfordrende, spør vi. – Det er ikke alltid like lett å skaffe de «riktige» pasientene, spesielt kan det være vanskelig å finne pasienter som har behov for ekstraksjoner, og det vil studentene gjerne ha erfaring med, forteller Timenes Mathiesen og fortsetter: – Vi setter på forhånd opp pasienter for den første uken og har en samtale med studenten om hvilke pasienter/behandlinger de ønsker i de neste ukene. Da må de selv ta hånd om timeboken og lærer på den måten å bruke Opus. Det er meningen at studenten også skal få erfaring fra andre steder enn klinikken, som besøk hos privatpraktiserende tannleger, spesialister, helsestasjoner og sykehjem. – Hvordan går det med det helsefremmende og forebyggende arbeidet, får de noe erfaring med det? Gunnar Knobel forteller at i Vest-Agder er det stor oppmerksomhet omkring slikt arbeid, og de to tannpleierne på sentralklinikken sørger for at studenten blir dratt noe inn i dette. – På Lillehammer har vi har en tannpleier som har god kontakt med helsestasjonen, men den andre tannpleierstillingen er ledig, slik at det blir lite annen utadrettet virksomhet. Det er ikke planlagt noe for studenten, men vi ser hva vi får til, sier Anne Timenes Mathiesen.

Til slutt spør vi om veilederne lærer noe av studentene. – Først og fremst er jeg blitt flinkere til å bruke Internett. Studentene har mange tips om nettsteder der man kan finne nyttig faglig informasjon, og de er nok flinkere enn oss som har vært en stund i yrket, til å instruere og motivere pasientene til bedre munnhygiene, sier Knobel, og begge veilederne er enige om at studentene er veldig flinke til å nærme seg pasienten. De mener at undervisningen i kommunikasjon og atferdsfag har vært vellykket. Og så går de til Store auditorium for å møte studenten de skal veilede de kommende fem ukene.